Klatring i Gol

23.-26. August var B3 Friluftsliv ved Høskulen i Sogn og Fjordane på en klatreekskusjon i Gol. Målene med turen var:
·    Kjenne til de grove trekk i buldrehistoria
·    Kjenne til fenomenet buldring og hvordan denne aktiviteten kan brukes i vegleiingssammenheng
·    Tilegning av trygg ferdsel kring lavlandsklippe
·    Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på lave klipper/klatrevegg med taubruk
·    Kunne formidle gode sikringsrutiner ved klatring på klippe og ved rappell

Klassen ble fra starten av delt i to. En del som begynte å buldre og en del som begynte med klatring og rappell. I tillegg til denne inndelingen var det mange veiledere på klatre/rappell-stasjonen så det ble god oppfølging og effektiv læring hele veien. Dette førte til at jeg tilegnet meg mye kunnskap om tauprinsipper, sikring og rappellering. Såpass at jeg tør påstå at jeg kan formidle gode sikringsrutiner på klippe og ved rappell (i den grad man kan kalle det sikkert, det er alltid en risiko. Jeg mener: det er mange faktorer som skal stemme under en rappellering, selvom du har gjort det riktig. Mer om det senere).

Til høyre: En vegg man kan gå rundt, men som noen klatrer rett opp

I forhold til buldring har jeg også blitt smartere. Trekkene i buldrehistoria jeg har tilnærmet meg må sies å være i særklasse grove, men fenomenet buldring og hvordan aktiviteten kan brukes i en veiledersammenheng har jeg forstått.
Kan jeg gjennomføre trygg gruppeaktivitet på lave klipper eller klatrevegg med taubruk? Ja, det må det da være lov å påstå. Akkurat når det kommer til sikkerhet er jeg beinsolid. Jeg fant til og med en sti rundt klatrefeltet der man slapp både tau og klatring. Det gikk adskillig fortere å gå enn å klatre og annbefales på det sterkeste hvis man vil raskt opp i terrenget og spare energi. Dessuten betraktelig tryggere.

Det jeg har oppnådd mest med denne turen er å repetere taljesystemer, knuter og prinsipper som er interesante og kanskje også litt nyttige til andre ting enn klatring. Den berømte 1:3-talja for eksempel der man drar 3 lengder i tauet og en lengde i gjenstanden/klatrakameraten for i teorien å gjøre jobben tre ganger så enkel.

Kamkiler, et eksempel på ekstrem velutvklet klatreteknologi

Veiledninga på turen har vært god, men nå er det tid for dagens lille kritiske: Er klatring friluftsliv? Jaja, selvfølgelig tenker du. Men jeg er skeptisk. Det er klart at det kommer ann på hva man legger i begrepet friluftsliv. Jeg støtter stortingsmeldinga fra 86/87 i at naturopplevelse bør stå sentralt. Det gjør det ikke i denne type klatring. Her, og spesielt i buldring, er det de motoriske bevegelsene som står i fokus, ikke naturen. Stenene vi bruker i buldring er til og med tilrettelagt med avpussing av mose og deretter merket opp etter vanskelighetsgrader. Klatreruter i vegger er også gradert og ofte tilrettelagt så man kan "klatre på led". Det er selvølgelig bra for idretten klatring, men er det friluftsliv? Ikke er det enkel ferd i fri natur og ikke er det for naturopplevelsens skyld. Hva skiller utendørs fotball fra klatring?
Det kan brukes som forbredelse til en mer omfattende tur, som å bestige et fjell, den kjøper jeg. En slags omfattende treningsprosjekt mot et krevende friluftsliv vi ikke skal utøve.