En fjord, noen færinger, en seig styvikar og en hissig knattleik

Sognefæringadn

Dagen var fortsatt ung da vi hadde haiket oss ned det siste stykket til Undredal. Det var en stavkyrkjeguide som var ute å farta på morrakvisten. Hun klukka og lo mens Gaute bretta ut om fascinasjonen han hadde til Nærøyfjorden. Nærøyfjorden ja, en fjord i Aurland kommune som gjennom sine bratte fjellknauser, blåe vann og lekende niser har fått kranglet seg rett inn i det gode selskap på UNESCOs verdensarvliste.

Noe av poenget med denne turen var jo nettopp å få belyst fenomenet "naturbasert turisme". Defor passet det særdeles godt å få startet ekskursjonen med en utfyllende beretning om ostens historie i Undredal etterfulgt av Kråkevisa og en solid smaksprøve av lokale produkter. Først da var det klart for å spikke til en propp til Sognefæringen og slenge seg oppi. Dette la grunnmuren til å nå noen av de mer konkrete, faglige målene for turen, nemlig å kjenne til kystledet og korleis bruke robåt i friluftslivundervisning samt kunnne gjennomføre trygg gruppeaktivitet på fjorden med robåt.

Er det rart Ibsen ble poet?

Etter noen hissige ord mellom mannskapet anngående roteknikk og takt fikk vi fart på doningen og mestret både bølger og vindstyrke til dagens destinasjon: Dyrdal. Der ble det go stemning på en nedlagt skole og etter en solid viltgryte var det klart for å påbegynne et til av turens mål: gjennomføre studenttema med tema turisme, naturbasert turisme og økoturisme. Hvilket gikk uten nevneverdige problemer, vanskeligheter eller uventede uhell. Derefter var det tid for å sette et såkalt bånngarn. Vikene hadde nemlig trua på Pigghå. (Dette er forresten kvelden da Drillo gjorde det igjen for Norge. 1-0 mot Portugal.)

Påfølgende soloppstandelse var det duket for fest. Eller rettere sagt: det var duket for Botolv Hov. En eldet utgave av denne planets styrende art. En mann med meninger. Med personlighet. Med stil. En mann som har passert 90 vintre, men som likevel spytter i neven på gardstunet sitt og forteller om hvordan han får penger ut av tyske turister som lurer på hvordan man levde i området i gamle dager. Det vet Botolv. Det vet Botolv svært godt. På en innbitt Sognedialekt langa han ut om hans feider med fylkesmannen, hans skepsis til julenissen og en hel del om gammel levemåte og mekking av utstyr. En mann med livsglede fårn tro.

Hissig krabbe

Losen. Med fiskelykke til langt opp til hoftebeinet.

Et garn og noen krabber senere var alt pakket og klart for en ekspedisjon opp til et ørretvann på 671 meter. Med meg hadde jeg los, stokkeværing og tidligere skiløper A. Fredriksen. "Er det mye fisk der?" spurte losen. Der var en gammal sauebonde som sto å klødde seg i skjegget. "Aolt forr mykji" svart'n. Forholdene lå til rette for en god fiskeøkt. To kast så mente turkameraten at han hadde napp. 90 minutter senere hadde han fått opp 5 ørret. Jeg hadde 0. Hva kan man si? SVARTE!!

Høydepunktet på Torsda'n kom etter ankomst til Gudvangen. Det tok mange repitisjoner av "Ja vi elsker", samt en del vers fra "Kråkevisa" før vi var der, men det kan man tåle når man møter en lidenskapelig viking-reinnstallatør/vikingskuespiller/vikingfantast eller vikingskrue som har knattleik å by på. Knattleik er en brutal blanding av rugby og tennis, der det meste er lov unntatt bruk av våpen. Tønna gir jeg æren for øktas villeste knetakling med sålene først, mens jeg selv tar kreditten for et nokså uetisk kveletak på en brøkje oppdaling. Etterpå fikk vi en mer faglig utgreing om vikingfaget opp mot turisme, samt ildsjelens planer for fremtidige vikingaktiviteter. Interesant hva man kan gjøre store penger på.

Alt i alt har turen vært fantastisk, også faglig, selvom det meste man har lært kanskje er utenom de målene som er satt for turen. I forhold til naturbasert turisme har i alle fall jeg fått mange nye erfaringer og kunnskaper. Det siste målet for turen som ikke er nevnt er å kjenne historia til sognafæringen og korleis den vart brukt i Indre Sogn. Det får'n jo si at'n har lært no om, så da er det bare å si: Legg igjen kommentarer hvis du vil bli knust i en diskusjon, neste ekskursjon blir en safari gjennom "Fjellpasset" mellom Leikanger og Sogndal i oktober. Takk for meg.