En fjord, noen færinger, en seig styvikar og en hissig knattleik

Sognefæringadn

Dagen var fortsatt ung da vi hadde haiket oss ned det siste stykket til Undredal. Det var en stavkyrkjeguide som var ute å farta på morrakvisten. Hun klukka og lo mens Gaute bretta ut om fascinasjonen han hadde til Nærøyfjorden. Nærøyfjorden ja, en fjord i Aurland kommune som gjennom sine bratte fjellknauser, blåe vann og lekende niser har fått kranglet seg rett inn i det gode selskap på UNESCOs verdensarvliste.

Noe av poenget med denne turen var jo nettopp å få belyst fenomenet "naturbasert turisme". Defor passet det særdeles godt å få startet ekskursjonen med en utfyllende beretning om ostens historie i Undredal etterfulgt av Kråkevisa og en solid smaksprøve av lokale produkter. Først da var det klart for å spikke til en propp til Sognefæringen og slenge seg oppi. Dette la grunnmuren til å nå noen av de mer konkrete, faglige målene for turen, nemlig å kjenne til kystledet og korleis bruke robåt i friluftslivundervisning samt kunnne gjennomføre trygg gruppeaktivitet på fjorden med robåt.

Er det rart Ibsen ble poet?

Etter noen hissige ord mellom mannskapet anngående roteknikk og takt fikk vi fart på doningen og mestret både bølger og vindstyrke til dagens destinasjon: Dyrdal. Der ble det go stemning på en nedlagt skole og etter en solid viltgryte var det klart for å påbegynne et til av turens mål: gjennomføre studenttema med tema turisme, naturbasert turisme og økoturisme. Hvilket gikk uten nevneverdige problemer, vanskeligheter eller uventede uhell. Derefter var det tid for å sette et såkalt bånngarn. Vikene hadde nemlig trua på Pigghå. (Dette er forresten kvelden da Drillo gjorde det igjen for Norge. 1-0 mot Portugal.)

Påfølgende soloppstandelse var det duket for fest. Eller rettere sagt: det var duket for Botolv Hov. En eldet utgave av denne planets styrende art. En mann med meninger. Med personlighet. Med stil. En mann som har passert 90 vintre, men som likevel spytter i neven på gardstunet sitt og forteller om hvordan han får penger ut av tyske turister som lurer på hvordan man levde i området i gamle dager. Det vet Botolv. Det vet Botolv svært godt. På en innbitt Sognedialekt langa han ut om hans feider med fylkesmannen, hans skepsis til julenissen og en hel del om gammel levemåte og mekking av utstyr. En mann med livsglede fårn tro.

Hissig krabbe

Losen. Med fiskelykke til langt opp til hoftebeinet.

Et garn og noen krabber senere var alt pakket og klart for en ekspedisjon opp til et ørretvann på 671 meter. Med meg hadde jeg los, stokkeværing og tidligere skiløper A. Fredriksen. "Er det mye fisk der?" spurte losen. Der var en gammal sauebonde som sto å klødde seg i skjegget. "Aolt forr mykji" svart'n. Forholdene lå til rette for en god fiskeøkt. To kast så mente turkameraten at han hadde napp. 90 minutter senere hadde han fått opp 5 ørret. Jeg hadde 0. Hva kan man si? SVARTE!!

Høydepunktet på Torsda'n kom etter ankomst til Gudvangen. Det tok mange repitisjoner av "Ja vi elsker", samt en del vers fra "Kråkevisa" før vi var der, men det kan man tåle når man møter en lidenskapelig viking-reinnstallatør/vikingskuespiller/vikingfantast eller vikingskrue som har knattleik å by på. Knattleik er en brutal blanding av rugby og tennis, der det meste er lov unntatt bruk av våpen. Tønna gir jeg æren for øktas villeste knetakling med sålene først, mens jeg selv tar kreditten for et nokså uetisk kveletak på en brøkje oppdaling. Etterpå fikk vi en mer faglig utgreing om vikingfaget opp mot turisme, samt ildsjelens planer for fremtidige vikingaktiviteter. Interesant hva man kan gjøre store penger på.

Alt i alt har turen vært fantastisk, også faglig, selvom det meste man har lært kanskje er utenom de målene som er satt for turen. I forhold til naturbasert turisme har i alle fall jeg fått mange nye erfaringer og kunnskaper. Det siste målet for turen som ikke er nevnt er å kjenne historia til sognafæringen og korleis den vart brukt i Indre Sogn. Det får'n jo si at'n har lært no om, så da er det bare å si: Legg igjen kommentarer hvis du vil bli knust i en diskusjon, neste ekskursjon blir en safari gjennom "Fjellpasset" mellom Leikanger og Sogndal i oktober. Takk for meg.

Klatring i Gol

23.-26. August var B3 Friluftsliv ved Høskulen i Sogn og Fjordane på en klatreekskusjon i Gol. Målene med turen var:
·    Kjenne til de grove trekk i buldrehistoria
·    Kjenne til fenomenet buldring og hvordan denne aktiviteten kan brukes i vegleiingssammenheng
·    Tilegning av trygg ferdsel kring lavlandsklippe
·    Gjennomføre trygg gruppeaktivitet på lave klipper/klatrevegg med taubruk
·    Kunne formidle gode sikringsrutiner ved klatring på klippe og ved rappell

Klassen ble fra starten av delt i to. En del som begynte å buldre og en del som begynte med klatring og rappell. I tillegg til denne inndelingen var det mange veiledere på klatre/rappell-stasjonen så det ble god oppfølging og effektiv læring hele veien. Dette førte til at jeg tilegnet meg mye kunnskap om tauprinsipper, sikring og rappellering. Såpass at jeg tør påstå at jeg kan formidle gode sikringsrutiner på klippe og ved rappell (i den grad man kan kalle det sikkert, det er alltid en risiko. Jeg mener: det er mange faktorer som skal stemme under en rappellering, selvom du har gjort det riktig. Mer om det senere).

Til høyre: En vegg man kan gå rundt, men som noen klatrer rett opp

I forhold til buldring har jeg også blitt smartere. Trekkene i buldrehistoria jeg har tilnærmet meg må sies å være i særklasse grove, men fenomenet buldring og hvordan aktiviteten kan brukes i en veiledersammenheng har jeg forstått.
Kan jeg gjennomføre trygg gruppeaktivitet på lave klipper eller klatrevegg med taubruk? Ja, det må det da være lov å påstå. Akkurat når det kommer til sikkerhet er jeg beinsolid. Jeg fant til og med en sti rundt klatrefeltet der man slapp både tau og klatring. Det gikk adskillig fortere å gå enn å klatre og annbefales på det sterkeste hvis man vil raskt opp i terrenget og spare energi. Dessuten betraktelig tryggere.

Det jeg har oppnådd mest med denne turen er å repetere taljesystemer, knuter og prinsipper som er interesante og kanskje også litt nyttige til andre ting enn klatring. Den berømte 1:3-talja for eksempel der man drar 3 lengder i tauet og en lengde i gjenstanden/klatrakameraten for i teorien å gjøre jobben tre ganger så enkel.

Kamkiler, et eksempel på ekstrem velutvklet klatreteknologi

Veiledninga på turen har vært god, men nå er det tid for dagens lille kritiske: Er klatring friluftsliv? Jaja, selvfølgelig tenker du. Men jeg er skeptisk. Det er klart at det kommer ann på hva man legger i begrepet friluftsliv. Jeg støtter stortingsmeldinga fra 86/87 i at naturopplevelse bør stå sentralt. Det gjør det ikke i denne type klatring. Her, og spesielt i buldring, er det de motoriske bevegelsene som står i fokus, ikke naturen. Stenene vi bruker i buldring er til og med tilrettelagt med avpussing av mose og deretter merket opp etter vanskelighetsgrader. Klatreruter i vegger er også gradert og ofte tilrettelagt så man kan "klatre på led". Det er selvølgelig bra for idretten klatring, men er det friluftsliv? Ikke er det enkel ferd i fri natur og ikke er det for naturopplevelsens skyld. Hva skiller utendørs fotball fra klatring?
Det kan brukes som forbredelse til en mer omfattende tur, som å bestige et fjell, den kjøper jeg. En slags omfattende treningsprosjekt mot et krevende friluftsliv vi ikke skal utøve.

Jassåja? Du sitter her og glor?

God dag, god dag, god dag. Dette er en såkalt blogg. (Et teleskopord fra engelsk satt sammen av ordene web og logg). En stor andel blogger er sjangermessig likt en personlig dagbok på nett hvor hendelser fra bloggerens dagligliv og vennekrets dominerer. Det er ikke denne. Det er heller ikke en blogg der jeg oppdaterer hvordan det går med meg selv underveis i en eventuell ekspedisjon f. eks. gjennom fedrelandet eller over Sibir. Desverre. Nei, dette er en profosjonell blogg. En faglig blogg. En Høgskulen i Sogn og Fjordane-friluftsliv-spesialblogg. Den vil handle om turer i regi av Høgskolen og forhåpentligvis innehole mest faglige refleksjoner rundt det. Det kan være fort gjort å bli fullstendig oppslukt av denne bloggen og jeg ber publikum ikke bruke mer enn 3-4 timer hver dag på å lese og legge igjen kommentarer. Takk for meg. Ps: Det første faglige blogginnlegget er rett rundt hjørnet.